Arne Gaar
Arne går mot døra
tenker tanker han har tenkt tusen ganger fra før av
Er som vanlig kledd i svart
et blekt blekt annsikt med en matchende bart,en matchende bart
Trappa virker jævla lang,Arne nynner på en depresiv sang
Nede venter nåkk en dør,"før jeg når den"tenker Arne
"er jeg sikker på jeg dør."
Hva er meninga med livet grubler Arne,men stakkars før han finner
svaret snubler AArne, trappetrinn for trappetrinn, han brekker stadi
ben,å vips der knuses annsiktet ,nå e`kke Arne særlig pen
Nakken brekker med et tørt , sprøtt knekk
Og hjernen tyter ut av endiger sprekk
begge øya spretter ut
"Å,nei" tenker Arne "jeg ser ikke ut!"
Det er bare stjerner som er ment for å skinne
Men Arne lever for alltid i en sang, fordi et lite barnpå 4
hadde gleden av å finne; et misshandlet lik i en trappe oppgang
så psykiatriens stille,det blir sjelelige sår
Men barnet bare smilte"det var bedre enn på tv!"
det var bedre en på tv,det var bedre en på tv
det var bedre -enn --på--t-v!
Printable Version